Innledning
Tips og utfordringer
Generelle prinsipper
Trinnvis instruksjon
Informasjon for alle
Filmer
Filmer fra OMO-prosjektet
Kognitiv tilgjengelighet
Kognitive vansker
Quiz
Innledning
Mennesker med utviklingshemning har samme type behov og ønsker som alle andre, se menyvalget Hva er utviklingshemning? De kognitive problemene deres gjør det imidlertid vanskeligere å lære samt å forstå og etterleve sosiale koder. Det er store individuelle forskjeller mellom mennesker med utviklingshemning, både når det gjelder grad av utviklingshemning og hva de mestrer eller har problemer med. Det fins imidlertid en rekke forhold og prinsipper som kan bidra til god kommunikasjon og god tilrettelegging for læring og trivsel. De fleste prinsippene gjelder egentlig for alle, men for mennesker med utviklingshemning er det spesielt gunstig at de etterleves.
Tips og utfordringer
Tips
- Prinsipper fra «Informasjon for alle»
Bruk informasjon fra heftet Informasjon for alle som ligger på NFU Norges nettsted. Der omtales en rekke prinsipper for god informasjon til mennesker med utviklingshemning. - Visuell framstilling
Bruk mest mulig visuell framstilling, dvs. plansjer med bilder og tekst, sjekklister, filmer osv. Mennesker med utviklingshemning forstår og husker gjerne langt bedre enn det de ser enn det de hører. Det auditive korttidsminnet er gjerne svært dårlig, mens det visuelle minnet er langt bedre. - Sjekk hva som er lært
Sjekk hva en person med utviklingshemning har lært eller forstått ved samtaler om temaet eller utførelse av praktiske oppgaver.
Utfordringer
- Ikke barnslig behandling
Voksne mennesker med utviklingshemning bør ikke behandles på en barnslig måte. Det er imidlertid fint å legge vekt på å formidle noe på en enklest mulig måte. - Muntlig informasjon er vanskelig å huske
Man kan tro at mennesker med utviklingshemning husker mesteparten av det man har sagt til dem. Det er imidlertid ofte vanskelig for dem uten bruk av noe som støtter opp under hva som ble sagt. - Forskjell på å lære bort og å lære selv
Det er forskjell på opplæring og trening. Gjentatt trening gir bedre læring. En som lærer bort, kan tro at «eleven» har lært det som ble undervist, omtalt eller vist, uten at det er tilfellet. En person med utviklingshemning vil gjerne «please» den personen han/hun snakker med eller får spørsmål fra. Ved spørsmål om noe er forstått eller greit, kan man dermed lett få et bekreftende svar uten at det medfører riktighet. - For få repetisjoner
Mennesker med utviklingshemning trenger ofte å trene en del ganger før de mestrer en oppgave. Systematisk instruksjon (se SE-film 5b) er en spesielt velegnet metode for å hjelpe til med å mestre en arbeidsoppgave.
Generelle prinsipper
1. Læring på rett sted
Generelt lærer man best der hvor det en lærer, skal brukes. Når opplæringen skjer der hvor arbeidsoppgavene skal utføres, blir sammenhengene og forståelsen for oppgavene tydeligere. Læringsutbyttet øker. Trening på en arbeidsplass hvor en person med utviklingshemning inkluderes, vil dessuten være nyttig slik at arbeidsgiver erfarer hva arbeidstakeren mestrer og hva som trengs å tilrettelegges og tilpasses.
2. Tydelig språk
Bruk et direkte, klart og enkelt språk. Enkle og tydelige instruksjoner er viktig. Språket som brukes, må være på et slikt nivå at arbeidstakeren forstår det. Om noe er forstått, bør komme frem ved samtale med arbeidstakeren eller at arbeidstakeren viser at det er forstått. Hvis man spør om noe er forstått, blir svaret ofte ja, eller arbeidstakeren kan bli forlegen ved å måtte innrømme at det ikke er det.
3. Gjenta forklaringer om hvordan ting gjøres
Du bør gjenta forklaringer om hvordan ting gjøres til du skjønner at arbeidstakeren har forstått det. La arbeidstakeren trene gjentatte ganger på å mestre noe, f.eks. en arbeidsoppgave. Det kan ta tid å lære en oppgave, men når arbeidstakeren først mestrer det, vil det gi en god selvfølelse. Det kan være en oppgave arbeidstakeren vil holde på med lenge fremover. Mennesker med utviklingshemning er generelt glade i rutinearbeid som de mestrer.
4. Ikke gi motstridende eller komplisert informasjon
Bruk korte setninger. Instruer på samme måte hver gang. Forskjellige personer bør gi instruksjonen på samme måte.
5. God stemning
Det er viktig med en god og hyggelig tone. En del mennesker med utviklingshemning er svært sårbare for kritikk og/eller et uvennlig tonefall. Som alle andre syns de det er hyggeligst med ros.
6. Sikre forståelse
Jobbveilederen bør sikre at arbeidstakeren har forstått korrekt hvordan ting skal gjøres. Arbeidstakeren bør først bli vist og forklart hvordan en arbeidsoppgave foretas. Når arbeidstakeren skal utføre dette, helst umiddelbart etterpå, er det viktig at veilederen er til stede og ser om det blir gjort riktig.
7. Korriger feil
Hvis det gjøres feil, bør jobbveilederen umiddelbart vise hva som er riktig. En del mennesker med utviklingshemning liker ikke å bli korrigert. Det er viktig å forklare arbeidstakeren at alle trenger å øve seg i en opplæringssituasjon, og da er det viktig at noen viser hva som er riktig.
8. Start opplæringen igjen
Etter lange fravær (som sommerferie, sykdom eller at man han gjort andre arbeidsoppgaver i en periode) kan det være nødvendig med en ny opplæring av enkelte oppgaver.
9. Overlæring
Overlæring er å lære eller utføre noe flere ganger enn det som i er nødvendig for umiddelbar mestring av en oppgave. Det kan gi bedre læring slik at ferdigheten bevares lenger eller til og med automatiseres. Overlæring er et velkjent prinsipp i spesialpedagogikken og bør også gjelde på en arbeidsplass.
10. Feilfri læring
Prøve-og-feile-metoden er ikke god for personer som sliter med å lære og å huske. Feilfri læring dreier seg om å organisere en læringssituasjon slik at muligheten for å gjøre feil reduseres eller elimineres. Det skal forhindre feil responser ved innlæring og sikre mestring. Dersom det gjøres feil under læring, er det vanskeligere å huske det som har blitt lært. Det er viktig å trappe ned hjelpen som gis ved feilfri læring, etter hvert. For noen mennesker med utviklingshemning kan håndleding av en arbeidsoppgave være nødvendig. Generelt er tilgang til å se hvordan en arbeidsoppgave utføres gjentatte ganger, nyttig for mennesker med utviklingshemning. Derfor er instruksjonsfilm et meget godt hjelpemiddel.
11. Selvstendighet versus hjelp
Se OMO-filmen «Sometimes I don’t need help – Do not interfere». Det er viktig at en person med utviklingshemning får gjøre arbeidsoppgaver i sitt eget tempo. Det er imidlertid også viktig å finne ut hvorfor en arbeidstaker med utviklingshemning, som får god nok tid, ikke greier å utføre en oppgave. Kanskje kan man finne en metode å støtte vedkommende på, som f.eks. trinnvis instruksjon.
12. Teknologiske hjelpemidler
Bilder, film, kalendere, alarmer, huskelister m.m. er velegnet for mennesker med utviklingshemning. Se eget temapunkt om teknologisk støtte. Fargekoder kan være en god støtte. Et velbrukt prinsipp er f.eks. å bruke en farge for hver dag i en kalender.
Trinnvis instruksjon
Rask instruksjon i en arbeidsprosess med mange trinn eller en kompleks prosess, som en sosial ferdighet, er ofte vanskelig for en person med utviklingshemning å oppfatte.
Under opplæringen vil det i mange tilfeller være nødvendig å bryte ned en arbeidsoppgave eller en sosial ferdighet som ikke mestres, i flere trinn. Dette er beskrevet i videoene i SE-film 5b – «Jobbanalyse, handlingsplan, oppgaveanalyse» og SE-film 5c – «Sosiale ferdigheter».
Det kan være gunstig å fylle ut et skjema for å analysere en ny arbeidsoppgave eller en sosial ferdighet som skal læres for en arbeidstaker som trenger det. Skjemaet bør samtidig ha kolonner for å registrere hvordan det går ved hvert av arbeidstakerens forsøk på å utføre oppgaven. Kanskje må noen av trinnene brytes ned ytterligere. Det er viktig å identifisere nøyaktig hva arbeidstakeren ikke mestrer for at vedkommende skal få hjelp til å kunne lære det.
Informasjon for alle
I et stort europeisk prosjekt ble det for noen år siden utarbeidet en veileder i hvordan man best lager informasjon for mennesker med utviklingshemning.
Denne veilederen heter på norsk «Informasjon for alle» og ligger på NFUs nettsted (Norsk forbund for utviklingshemmede).
Her er noen av de viktigste prinsippene:
- Ikke bruk vanskelige ord og forkortelser. Spesielt er forkortelser som bare består av store bokstaver, vanskelig å huske.
- Bruk et direkte språk, f.eks. «Du får et brev», ikke «Et brev vil sendes til deg».
- Bruk korte setninger.
- Ikke bruk bare store bokstaver. Det er generelt vanskeligere å oppfatte skrift med bare store bokstaver enn vanlig trykt skrift med store og små bokstaver. De aller fleste i Norge kan lese skrift med både store og små bokstaver, også mennesker med utviklingshemning.
- Velg en stor skriftstørrelse. På utskrifter bør skriftstørrelsen være minst tilsvarende Arial 14. Også på en skjerm er det nyttig med relativt stor skriftstørrelse.
- Velg en skrifttype uten seriffer. Seriffer er små tverrstreker («føtter»), slik som i Times New Roman. Skrifttyper uten seriffer er f.eks. Arial, Calibri, Helvetica, Verdana og Corbel.
- Hold deg til samme skrifttype hele tiden, og unngå kursiv. Hvis man skal markere noe, er det bedre med fet tekst.
- Sørg for å ha god kontrast mellom tekst og bakgrunn. Svart skrift på hvit bakgrunn gir for de fleste best kontrast.
- Bruk en roligst mulig bakgrunn, ikke f.eks. et bilde eller et mønster bak teksten.
- Bruk punkter ved opplisting av noe. Ikke skriv det som skal listes opp på samme linje(r) med komma mellom leddene.
- Skriv tall med tall og ikke bokstaver.
Filmer
Mennesker med utviklingshemning lærer godt arbeidsoppgaver ved å se på film. Det ble vist i prosjektet IKT på veien videre. De fleste foretrakk filmveiledning fremfor å få muntlig instruksjon av en veileder.
Karde har utarbeidet en veileder i å lage instruksjonsfilmer. Den heter Gode instruksjonsfilmer. Den spenner fra å være bevisst hvordan man gjør gode videoopptak på mobiltelefon eller nettbrett, som brukes uten bearbeidelse, til opptak med videokamera som overføres til PC, benyttes i et videoredigeringsprogram og lagres som ferdig film. En rekke forhold som kan bidra til gode filmer, belyses.
Nå er filmutstyr tilgjengelig så og si overalt. Mange personer med utviklingshemning har smarttelefon eller nettbrett og/eller teknologiske kognitive hjelpemidler fra NAV. Alt dette kan også brukes på en arbeidsplass. Hvis arbeidsgiver tillater filming av arbeidsoppgaver med privat mobiltelefon, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsveileder ta film av en arbeidsprosess med arbeidstakerens mobiltelefon. Så kan arbeidstakeren se på filmen så ofte det er behov for det. Alternativt kan man bruke telefon eller nettbrett som anskaffes til bruk internt på arbeidsstedet. Det trenger ikke å være nyeste modell.
I IKT på veien videre så arbeidstakerne film på små mobiltelefoner som ikke var smarttelefoner, og de hadde god nytte av dette.
Når man lager film for mennesker med utviklingshemning, er det spesielt viktig å unngå bakgrunnsmusikk eller bakgrunnsstøy som kan distrahere.
Filmer fra OMO-prosjektet
Sommeren 2017 ble EU-prosjektet OMO (On My Own….at Work) avsluttet. I prosjektet ble mennesker med Down syndrom inkludert i hotell- og restaurantbransjen i seks europeiske land. Det er utviklet et nettsted kalt Valuable, hvor prosjektet og produktene derfra beskrives, ikke minst nettverket The ValuAble. Nettstedet inneholder bl.a. et sett med instrumenter som kan brukes i en sertifiseringsprosess for bedrifter som jobber for arbeidsinkludering.
I prosjektet ble det laget 14 korte videoer av ca. 3 minutters varighet. De beskriver prinsipper samt god og dårlig praksis når det gjelder opplæring, jobbstøtte og forholdet mellom personen med utviklingshemning, jobbveilederen og kolleger på arbeidsplassen.
En rekke nyttige filmer om problemstillinger når mennesker med utviklingshemning skal arbeide på ordinære arbeidsplasser, ses ved å velge Les mer om OMO. Du ser en omtale av hva her film belyser, samt en direkte lenke til filmen under. Talen i filmene er på italiensk, men det er engelsk teksting. Du kan lese tekstingen ved å trykke på ikonet for teksting nederst til høyre på YouTube-menyen (ikon nummer tre fra høyre).
Kognitiv tilgjengelighet
Ryddige omgivelser
Det er enklere å orientere seg i omgivelser som er ryddige og ikke inneholder for mange gjenstander. Det kan f.eks. gjelde en arbeidsstasjon eller et skrivebord. Mest mulig bør ha faste plasser. Det gjelder også for huskelister eller andre oversikter over det man skal huske.
Farger og kontraster
Bevisst bruk av farger kan gjøre det enklere å skille gjenstander fra hverandre og fra bakgrunnen og lettere å finne. Dette er spesielt viktig ved redusert syn. Kontraster øker evnen til å fokusere, oppfatte dybde og bevegelse. Gode kontraster kan oppnås ved å bruke ulike farger. Nyttige gjenstander kan fremheves ved å bruke kontrastfarger, enten på gjenstanden selv eller underlaget, bakgrunnen eller området rundt.
Syn og belysning
Mange personer med utviklingshemning har synsproblematikk i tillegg til sine kognitive vansker. Det er spesielt hyppig ved Down syndrom. I tillegg får de, som andre, redusert syn med alderen og dermed et større lysstyrkebehov. Allerede som 40-åring trenger man nesten dobbelt så mye lys som en 20-åring for å se tilsvarende godt. Nok og riktig belysning støtter orienteringsevnen og hjelper til å forstå det som foregår.
Her er noen prinsipper foren gunstig belysning:
- Sørg for god generell belysning.
- Flere lyspunkter er bedre enn få og sterke.
- Sørg for tilstrekkelig lys ved arbeidsstasjoner der det er viktig å se godt.
- Unngå sjenerende og blendende lys.
Hørsel
Mennesker med utviklingshemning kan ha problemer med å forholde seg til mange lyder samtidig og å sortere og tolke hørselsinntrykk. De har oftere enn den generelle befolkningen hørselsproblemer. Derfor er det gunstig for dem å unngå unødvendig bakgrunnsstøy. For en del arbeidstakere med utviklingshemning kan noen arbeidsplasser være lite aktuelle pga. sterk støy.
NAV Hjelpemiddelsentral i fylket
NAV Hjelpemiddelsentral kan hjelpe til med å veilede om tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen kan også låne ut mulige hjelpemidler ved redusert kognitiv funksjonsevne, redusert syn og hørsel m.m.
Kognitive vansker
Det er viktig for veiledere å være fullt klar over hva de kognitive vanskene innebærer og hvilke konsekvenser de kan ha i en arbeidssituasjon.
Redusert arbeidstid
Mange med utviklingshemning blir raskere slitne enn andre. Det kan være nødvendig å arbeide i redusert stilling. For noen kan det være vanskelig å starte å arbeide tidlig på morgenen. De trenger gjerne lang tid på morgenrutinene og arbeidsreisen. For mange er det greit med fri fra jobb en dag i uka for å rengjøre leiligheten sin og gjøre innkjøp. De fast ansatte i boliger har gjerne best anledning til å hjelpe til med slikt på dagtid på hverdager.
Møter og samtaler
Utbytte av samtaler og møter som varer lenge, er ofte redusert. Det samme gjelder samtaler eller møter hvor det er mange til stede. I slike situasjoner kan det bli slitsomt for en person med utviklingshemning å følge med, og ofte blir han eller hun passiv.
Redusert evne til planlegging og strukturering
Mennesker med utviklingshemning har ofte redusert evne til å planlegge og å iverksette handlinger. Ustrukturerte situasjoner og situasjoner som krever at man må forholde seg til flere oppgaver samtidig, kan være spesielt vanskelige.
Manglende forståelse og innsikt
Det kan være vanskelig for arbeidstakeren selv og forutsi hva som er mulig for ham/henne eller ikke. I samtaler er det en fordel om jobbveiledere, arbeidsgivere og kolleger er mest mulig strukturerte. De bør f.eks. gi kort og oversiktlig informasjon. Det er viktig å være klar over at selv om personen vet hva som skal gjøres og sier seg villig til å gjøre det, kan det likevel være vanskelig for ham/henne å utføre det.
Quiz
Trykk på denne lenken for å ta quizen om praktisk tilrettelegging.
Ved å trykke på pilknappen til høyre på skjermen kommer du til toppen av siden.